Sjalusi.
På ABCNyheter kunne en den 18. mai lese at Norsk Hydro advarer mot å være alene med det motsatte kjønn når disse er arbeidskollegaer.
I selskapets interne reiseråd frarådes ansatte til å oppholde seg i samme hotellrom, treningssenter og svømmebasseng alene med personer av motsatte kjønn.
Det er da jeg begynner å lure på om disse rådene er satt fordi enkelte ikke skjønner forskjellen mellom mennesker og kaniner; parring er ikke påbudt fordi situasjonen byr seg.
Det må være spesielle forhold mellom kollegaer i Hydro etter som det anses som meget sannsynlig at to ansatte i samme rom resulterer i to jukk og et unnskyld.
En annen mulighet er at det ikke er de ansatte som er problemet, men sjalu ektefeller som tror at deres livspartner havner i kinkige situasjoner så fort denne ikke er under overvåkning.
Det sier vel mer om hvordan den som er sjalu ville oppføre seg i en slik situasjon.
Sjalusi er en bortkastet bruk av energi og ingen har vel forklart resultatet av dette bedre enn Alexander Dummas den eldre: sjalusi er kunsten å såre seg selv mer enn man sårer andre.
Mine foreldre lærte meg at sjalusi er all den moro man tror at andre har hatt og at Agnes Fink slett ikke har rett når hun påstår at sjalusi i et forhold er like viktig som paprika er det i gulasj.
Paprika gjør godt for gulasjen, men sjalusien dreper kjærligheten i et forhold; så den saken er grei.
Som guttunge inne i de første famlende skritt innen forhold mellom gutt og jente hadde jeg nok min del av sjalusierfaringer jeg også.
Frykten for å miste var en ting, men frykten for å måtte dele var større.
Det var først når jeg skjønte poenget med å stole på at den andre parten i forholdet hadde de samme tanker om hva en kan og ikke kan gjøre når en er involvert med en annen at jeg fikk bukt med dette.
Det er ikke fritt for at disse tankene rundt sjalusi leder tankene tilbake til min oppvekst i Austvatn og en mann som gikk under navnet Buske-lusk.
Han var døpt Odd og gift med en livlig, blond kvinne som bare gikk under navnet Dolly.
Hun var på mange måter lik den amerikanske countrystjernen og en stor fan av henne.
Ingen hadde vel spilt countrydronningens debutplate Hello I'm Dolly mer enn henne siden den kom ut en gang i 1967.
Dolly var en livlig kvinne med mange venner og en stor sosial omgangskrets som hun pleide vel.
Var hun på besøk et sted kan du ta deg faen på at Odd lusket i buskene utenfor huset de oppholdt seg i for å overvåke hva som skjedde.
Hans faste frase var at gjør hun noe jeg ikke liker så drar jeg tvert.
I de 16 årene jeg bodde i bygda og årene etter når jeg besøkte mine foreldre bodde han fortsatt sammen med Dolly og hadde vel ikke funnet noe å sette fingeren på. Men å luske i buskene drev han fortsatt med.
Slike folk ber om at mannfolk som meg bare må markere litt over for dem.
Etter en større militærøvelse oppe på Ramsund brant jeg inne med noen snublebluss som jeg bare måtte få benyttet til noe minneverdig.
Ved besøk hjemme støtte jeg bort i Buske-lusk nede på landhandleriet en lørdag og bak ham i køen ved kassen i butikken falt alle planer inn i hodet mitt som kroner i et kronespill.
Planen var enkel.
Min mor ba Dolly på besøk og jeg rigget snubleblussene rundt i hagen hvor den nå 62 år gamle mannen ville gjemme seg mellom rips og solbærbusker så han kunne få innsikt gjennom det store vinduet i kjellerstuen med peis.
Så var det bare å sette seg og vente mens kvinnene i peisestua lot stemningen stige.
Etter god, gammel tradisjon dukket etter hvert Buske-lusk opp.
Han krabbet seg frem til en god utkikkspost og rigget seg til med kikkerten, uvitende om de tynne snorene som gikk gjennom bærbuskene rett over ham.
Så var det bare å tenne forsvarets kinaputt nummer en; et knallskudd, å slenge det bak ham.
Det ble liv i hagen denne kvelden.
Knallskuddet gikk av da han reiste seg og trakk løs splinten i den andre enden av snoren, og Buske-lusk prøvde å ta seg gjennom bærbusken i den panikken han på sekunder hadde opparbeidet seg.
Fire snublebluss fyrte av med høye smell og kraftige lysblink.
Kun en gang har jeg sett en sivilist med større fart; den gangen jeg festet et snublebluss til sykkelen til pikettsjef Sanden på Ryen.
Han tråkket sakte fremover til snoren på den militære innretningen var stram nok til å løse ut tennsatsen.
Fra det smalt til han og sykkelen forsvant ned skråningen ved vakta på Ryen gikk det bare brøkdeler av sekunder; en spurtetappe av de sjeldne.
Det er selvsagt ikke riktig å sammenligne farten på disse to, for pikettsjefen trampet på pedaler og Buske-lusk trampet på potetris når han forsvant ut i kveldsmørket.
Fra nabohuset hørte jeg fru Borgny rope til sin mann Vidar med spørsmål om hva bråket og lyset var. Vidar var en rolig og analytisk mann som bare svarte: det er bare Tor Ole som er hjemme på besøk.
Mens Buske-lusk løp sank nok min aktelse i bygda enda noen hakk under minusstreken.
En av grunnene til dette var nok en av de andre naboene våre som var kjent for å legge seg tidelig. Han var blitt vekket og sto på trappa utenfor huset sitt i sin stripete pyjamas med en våt flekk i skrittet og ropte halvt våken: hvorfor skjøt du den katta din jævel!
Det var når jeg kom inn i peisestua til mor at jeg skjønte poenget med å varsle de nære omgivelsene om militære øvelser.
Mor satt i godstolen ved den tente peisen iført sin fineste, hvite bluse og med en enorm rose av kaffe som hadde vært i en kopp på vei til munnen når det smalt ute i hagen.
Av en ikke helt uforståelig grunn hadde kaffen jumpet ut av kaffekoppen og klamret seg til min mor i en varm omfavnelse.
Overraskelser bør aldri komme uventet.
Helge Krog
Handlingen min den gangen var totalt bortkastet; selvfølgelig.
Selv om Buske-lusk fikk seg en løpetur så løp han sannsynlig vis ikke fra sjalusien sin, og som Dolly sa det så var dette med å luske i buskene eneste måten å få ham vekk fra TV-titting og øldrikking.
Jeg vil like vel benytte denne fredagen til å råde folk til å la sjalusien ligge igjen i et lukket skap når de går inn i et forhold. Dette gjør jeg med en liten advarsel fra François de La Rochefoucauld: sjalusien fødes samtidig med kjærligheten, men dør ikke alltid sammen med den.
Ha en tillitsfull helg.
Tillit skapes ved at den tas i bruk.
Bertolt Brecht