Jeg satt en dag å hørte på radioen mens jeg jobbet da en liten flokk intervjuede barn la frem sine indre tanker om himmel og helvete.
En av småtassene kom med en beskrivelse som fikk kaffen til å sette seg på tvers i halsen min.
Hans ord er som følger:
De snille kommer til himmelen hvor de får komme inn av perleporten og få en harpe.
De slemme blir fyrbøtere for Satan og når de kommer til helvete sier djevelen: velkommen, her er trekkspillet ditt.
Trekkspill og trekkspillmusikk var en viktig del av livet i Odalen, som det også var i de andre bygdene i Norge på den tid.
Med andre ord er jeg blitt så gammel at jeg vokste opp mens trekkspillmusikk var regnet som god musikk og plateforretningen på Kongsvinger hadde sin største fortjeneste gjennom salg av LP-platene og kassettene til Toradertrioen.
Dette var tiden da trekkspiller Ottar Akre var Norges største kjendis og vi på østlandet lo av de tilbakestående bergenserne som hørte på munnspillmusikk i stedet for våre kultiverte trekkspill.
Satans instrument hadde mange navn, omtrent som det et kjært barn har.
Jeg het bare Tor Ole.
De merkelige svenskene kalte dette for et dragspel, helt motsatt av våre skyvebelger.
Hjemme i Austvatn hadde vi en trekkspiller som hadde et godt blikk for min mor.
Hver gang han syklet forbi huset og far ikke var hjemme så stoppet han opp, lente sykkelen til bjørka med postkassa og banket på hos mor for å få et glass vann; og en kikk på den lekre trønderjenta.
Mor slapp ham aldri inn i huset, men lot ham drikke vann på trappa.
Så betatt som han var så enset han ikke en gang at jeg lånte kjedet fra sykkelen hans og skrudde av bremsehåndtaket på styret.
Trekkspilleren hadde fortsatt blikket rettet mot min mor når han skrevet på sykkelen, sparket fra og satte nedover de bratte bakkene som førte til bygdesentrum.
Selv om han ikke hadde med seg trekkspillet på den bremseløse turen ned i bygda på en sykkel som økte fart for hver bakkehelling så kunne jeg høre belgen hans pipe helt til han raste over riksveien og inn i krattskogen ved Einerhaugen.
Når sykkeldeler forsvant i det en passerte huset på Aasen så trengte en ikke å være rakettforsker for å skjønne hvem som hadde tatt dem.
Heller ikke i denne saken.
Min unnskyldning var at alt som hang eller sto lent inn til bjørka med postkassa var for post å regne.
Syklist og tette kratt av einer går ikke sammen med det å spille trekkspill på neste helgs fest på Vonheim.
Rotårsaken til manglende musikk på lokalet var å spore tilbake til meg som person og da far la frem saken for meg så fikk jeg en innføring å forskjellen på en pøbelstrek og en revestrek.
Pøbelstreker var å gjøre noe for at andre skulle få det vondt; revestrek der i mot var bare påfunn som uforvarende ga andre smerte.
Jeg fikk også en innføring i at et drapsforsøk var et drapsforsøk, også på en person som var å regne som akseptabelt tap.
Jeg hadde ikke begynt på den offentlige skolen enda da denne hendelsen inntraff, men uansett så ble jeg gitt undervisning i det å be om unnskyldning og sendt ned i bygda for å fremføre mitt ærend over for den sengeliggende trekkspilleren.
Mannen bodde i en liten stue nede ved sjøen og etter som det ikke var vanlig å låse dørene i bygda så ruslet jeg rett inn og fant ham sovende på sofaen i stuen; foran radioen.
Det ville vært uhøflig og umenneskelig å vekke ham.
For å fremme mitt budskap tok jeg derfor bildet han hadde stående på salongbordet, snudde det og ville skrive min unnskyldning bak på dette så han så det når han våknet.
Jeg var på langt nær skrivedyktig, men ved hjelp av tegning og det lille jeg kunne av bokstaver fikk jeg utarbeidet et budskap som jeg antok han ville forstå.
For å gi ham forståelse av hvem som hadde vært på besøk så tegnet jeg et djevelhode; et vel kjent symbol på bygdas djevelunge. Under skrev jeg: JE VAR HÆR. KOMMER ATT.
Oversatt til leselig Norsk: Jeg var her. Kommer tilbake!
Så tente jeg et stearinlys foran det så han lettere skulle oppdage beskjeden når han våknet.
Denne kvelden følte jeg en bølge av snillhet drive gjennom kroppen min. Etter som det ikke var noen ukjent sak at trekkspilleren likte dram og produserte den selv så rotet jeg litt rundt på stuen og fant et skap med flasker med innhold som luktet sterkt av gjær.
På kjøkkenet hentet jeg et stort kjøkkenglass, fylte glasset med hjemmebrent og satte ved siden av stearinlyset så trekkspilleren skulle ha noe å glede seg over mens han leste beskjeden min.
En ulykke kommer sjelden alene, sa de i Odalen og la til; stort sett kommer den sammen med guttungen på Aasen.
Slik ble det denne kvelden også.
Det jeg hadde sølt langs utsiden av glasset av den hjemmelagede spriten tok fyr i det jeg satte det ved stearinlyset og satte snart hele glasset i en sky av blå flammer.
Jeg skvatt til, veltet en vase med delvis visnede prestekrager og oppdaget at trekkspilleren ble vekket av lyden.
Som en pil tok jeg meg ut av huset og løp hjem.
Dette fikk jeg ikke skylden for; merkelig nok.
Det gikk rykter om at selveste djevelen hadde besøkt det lille huset ved Kalvhella; en ikke helt usann påstand.
Trekkspilleren ble skremt av besøket, søkte til menigheten på Salem og ble avholdsmann ut livet; om man skal tro hans eget vitnesbyrd.
Med hånden på hjertet sverget han på at han så selveste Puken storme ut av stuen da han våknet; med horn, klover og hele stasen.
Det eneste som forundret ham var hvor lav djevelen var av vekst, men han var kanskje fra Nord Korea eller fra Skarnes; de to stedene en Odøling var overbevist om at lå nærmest Helvete.
Jeg, der i mot, ble sittende på trappen hjemme når nyheten om at trekkespilleren hadde sett lyset nådde huset på Aasen å fundere på rett og galt; totalt forvirret i forhold til om tyveriet av sykkelkjede og besøket i stua ved Kalvhelle var en god eller en dårlig handling.
En skal jo se ting i den store sammenheng, så jeg har i dag avgjort at det var gode handlinger etter som den drikkfeldige trekkespilleren både la bort trekkspillet og hjemmebrenten.
Det eneste han ikke ble avholden fra var å sende lange, sugende blikk etter mor.
Kanskje var han nok blitt kristen, men noen god kristen ble han nok aldri.
Du skal ikke begjære din nestes ektemake har jeg lest, men vi leste kanskje ikke den samme boken.
Ha en helg full av nydelige toner.
Den skal ha lite medfølelse med andre den som god trekkspiller skal bli.
Ole Bull